Bakgrunn

I dette prosjektet er målet å utvikle et nytt tiltaksprogram til langtidssykmeldte. I første omgang vil vi teste det ut på de som nylig har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP), og som fortsatt har et arbeidsforhold.

Tall fra NAV viser at 145.000 personer var på ytelsen AAP i 2017, og mellom en tredjedel og fjerdedel av disse har fortsatt et arbeidsforhold. Tidligere undersøkelser har vist at denne gruppen får begrenset oppfølging. Ved endret oppfølging vil vi kunne hjelpe flere tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, eller bidra til avklaring av arbeidssituasjonen.

Prosjektet er kalt «Hva nå?» fordi mange personer som er lenge borte fra jobb kan ha behov for en «re-start». De ønsker selv å se og definere veien videre – noe som kan skje ved å spørre seg selv: «Hva nå?». Mange trenger også å rydde i hva som er helsebarrierer og hva som er fraværsbarrierer, og få hjelp til å bygge ned barrierene for å kunne gjenoppta arbeidet. Dette er sentralt i dette nye tjenestetilbudet.

Internasjonal forskning viser at 10-20 prosent av sykmeldte står for 80-90 prosent av sykefraværet. Det er derved behov for å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot gruppen med langvarig fravær fra arbeidslivet. I dette prosjektet samarbeider vi med NAV Rogaland og NAV Trøndelag om å utvikle en ny kunnskapsbasert oppfølgingsmodell for de som har vært lenge borte fra jobb.

Koordinert tverrfaglig oppfølging der arbeidsplassens muligheter og begrensninger står i sentrum gir god effekt på tilbakeføring til arbeid. Det samme gjør programmer der tidlig utplassering i arbeidslivet skjer samtidig med behandling og arbeidsrettet rehabilitering. Dette vet vi gjelder for personer som har vært lenge borte fra jobb, og mange med komplekse helseproblemer kan oppnå deltagelse i arbeidslivet. Modellen vi utvikler gjennom tjenesteinnovasjonsprosesser bygger på Work Disability Prevention and Integration (WDPI), Individual Placement and Support (IPS) og vår egen forskning fra RTW-barrierer project. Det er forsket lite på hvordan en slik kombinert og evidensbasert form for oppfølging vil virke i en norsk kontekst, og overfor denne gruppen.

Hensikten med prosjektet er at vi ved prosjektets slutt har en effektiv kunnskapsbasert oppfølgingsmetode som er overførbar og implementerbar til bruk overfor andre langtidssykmeldte.