FINANSIERINGSKILDER
NOW-WHAT-1 prosjektet ble finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,
og NOW-WHAT-2 prosjektet av Norges forskningsråd. I tillegg har
nasjonale og internasjonale partnere bidratt med egenfinansiering.
NOW WHAT-1 PROSJEKTET
Hva vet vi om kunnskapsbasert oppfølging av langtidssykmeldte? Hva viser internasjonal forskning? Og hvordan skjer oppfølgingen i Norge? Dette lurte vi på i NOW WHAT-1 prosjektet, og vi fant 13 gap mellom evidens og praksis.
I NOW WHAT -1 gjorde vi først opp status på internasjonal forskning. Så deltok 86 fagpersoner med helse- og velferdskompetanse fra to NAV-fylker i tjenesteinnovasjonsverksteder, der forskningen møtte praksis. Vi intervjuet også 265 langtidssykmeldte, for å høre hva de selv opplevde som barrierer for retur til arbeid.
Etter å ha forsket på tilbud til sykmeldte over to tiår, erfarte vi et behov for å revurdere hvordan tjenester til langtidssykmeldte tilbys og organiseres. Dette behovet har kommet tydelig frem i våre tidligere prosjekter. Det finnes et stort antall tiltak til sykmeldte, men disse er ofte utviklet uten et klart kunnskapsgrunnlag.
Langtidssykmeldtes fravær utgjør den aller største delen av sykefraværet. Derved er det få personer som står for mye av fraværet. For mange er det ikke kjent hvilke "bivirkninger" som ofte kommer med langvarig sykefravær. Det ønsker vi å endre på.
PROSJEKTEIERE
NOW WHAT-2 prosjektet eies av OsloMet, Helsevitenskapelig fakultet, ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi. Prosjektet inngår i porteføljen til forskningsmiljøet JUSTIN. Prosjekteier for NOW-WHAT-1 er Universitet i Stavanger, ved Det helsevitenskapelige faktultet, Avdeling folkehelse, der prosjektet var en del av forskningsmiljøet PARTAKE.
TILNÆRMINGSMÅTE
OBS-programmet bygger på de 13 gapene vi identifiserte mellom evidens og praksis i NOW WHAT-1 prosjektet. OBS-programmet bygger også på vår tidligere forskning gjennom flere prosjekter de siste 20 årene. Men, først og fremst er programmet fundamentert på internasjonal retur-til-arbeid-forskning, inkludert studier som utforsker effektive programmer til langtidssykmeldte og hva de må inneholde.
Selv om at vi fant at mye av oppfølgingen i dag fungerer godt, og at noe er kunnskapsbasert er det likevel avdekket vesentlige hull. For hvordan forstå vi egentlig sykmeldtes situasjon? Som sykdom? Som symptomer? Som et funksjonsproblem? Eller er diagnosen ved langtidssykefravær først og fremst "deltagelsesproblemet"? Vi har så langt erfart at disse gapene kan tettes gjennom en lav-kost tilleggsintervensjon som supplerer eksisterende tjenester fra NAV, sykmelder, arbeidsgiver samt tiltaksprogrammer som tilbys sykmeldte (som IPS, HelseIArbeid, mfl.).
Denne digitale add-on feed-back intervensjonen har vi kalt OBS-programmet. OBS står for Obstacles og Observational og poengterer behovet for å utrede deltagelsesproblemet for retur til arbeid bedre, samt å observere arbeidsplassen bedre. For å iverksette tiltak er det ikke nok å ha utredet helseproblemet. Vi må også utrede deltagelsesbarrierene hos hver enkelt sykmeldt.
VÅRT TEAM
I vårt lederteam deler vi ansvaret for ulike arbeidspakker (WP) i prosjektet. Vi representerer en rekke profesjoner og har samarbeidet i mange år.
Professor
OsloMet og UiS
Principal Investigator & PM, WP-1 leder
Postdok, OsloMet
WP-3leder
Førsteamanuensis
OsloMet og UiS
WP-2 leder
Postdok, UiS
WP-3 leder
Førsteamanuensis & avd. leder
OsloMet
WP-2 leder
Seniorforsker, FHI
WP-4 leder
Professor, NTNU
WP-5 leder
Professor, Handelshøyskolen, UiS
WP-6 leder
NOW WHAT-2 PROSJEKTET
I arbeidspakke 1 jobber vi med å utvikle og validere OBS-programmet og grunnlaget for dette gjennom kunnskapsoppsummeringer, metode- og tjenesteutvikling. Utvikling av verktøy, manual, opplæringsprogram for terapeuter og fidelityevaluering er også oppgaver i WP-1.
I arbeidspakke 2 ser vi på hvor gjennomførbart OBS-programmet er i fire virksomheter, i å støtte arbeidsgivers og NAVs oppfølging.
Vi gjør også en instrumentvalidering av OBS-Qe, et nytt kartleggingsverktøy i OBS-programmet. Dette gjøres sammen med WP-1.
I arbeidspakke 3 er målet å vurdere effektene av den første versjonen av OBS-programmet. Dette skjer i et variert utvalg av offentlige og private norske virksomheter. Studien er designet som et randomisert kontrollert forsøk, for å få mest mulig robust kunnskap om programmets effekt.
I arbeidspakke 4 ønsker vi å se hvem som har best effekt av OBS-programmet. Det gjør vi gjennom å sammenligne ulike undergrupper. Vi vet at digitale tiltak kan gi ulik effekt for ulike grupper. Derved kan vi måltrette programmet bedre og også få vite mer om hvem som bør få OBS-programmet.
I arbeidspakke 5 gjør vi en grundig kvalitativ og kvantitativ prosess-evaluering i både feasibility-studien og i RCT-studien. Vi benytter rammeverket RE-AIM, som har fokus på hva som er viktig å vektlegge ved implementering av komplekse intervensjoner - i praksis og hva som påvirker effekten.
I arbeidspakke 6 ser vi på kost-effekt og kost-nytte. Små forbedringer i oppfølgingen av langtidssykmeldte kan bidra til en betydelig besparelse for samfunnet. Resultatene av WP-6 blir en viktig pekepinn for videre implementering og skalering av OBS-prorammet i Norge og utenlands.
PARTNERE
PÅ PLAKATEN
De første til å bli OBS-terapeuter er nesten i mål med sin utdanning. De er nå i gang med å gi tilbud til langtids-sykmeldte som deltar i feasibilitystudien mens de er under veiledning.
I NOW WHAT-1 prosjektet intervjuet vi langtidssykmeldte. Vi lurte på hva de opplevde som barrierer for å kunne gå tilbake i arbeid. Nå er første artikkel publisert.
En av de 13 gapene mellom forskning og praksis som vi har avdekket i NOW WHAT-prosjektet er at det i liten grad benyttes digitale selvhjelpsprogrammer til sykmeldte.
NOW WHAT- prosjektet ble presentert på Verdenskongressen for arbeidshelse i Marrakesh. Det var den 34. i rekken og 1800 deltagere presenterte i underkant av 2000 bidrag.
EUROPEISK SAMARBEID
VIL DIN BEDRIFT DELTA?
