Kan du fortelle kort om prosjektet ditt og hva du ønsket å finne ut av?

Postdoktor-prosjektet mitt har vært en del av NOW WHAT prosjektet.

NOW WHAT er et omfattende prosjekt i flere faser og med mange arbeidspakker. Det har som overordnet mål å utfordre og tenke nytt rundt oppfølging av langtidssykemeldte arbeidstakere. I prosjektet utvikles og testes et nytt add-on program med søkelys på å identifisere og bryte ned barrierer for å returnere til arbeid. I denne sammenheng ønsker vi å undersøke effekten av det nyutviklede programmet hvor langtidssykemeldte kan få hjelp til å re-starte sin prosess tilbake i arbeid. Vi har også sett nærmere på hvorvidt utdanningsnivå kan ha noe å si for hvilke barrierer langtidssykemeldte opplever for å komme tilbake i arbeid. I tillegg har vi ønsket å bidra til kunnskapsoppsummeringer om konseptet retur til arbeid barrierer eller Return-to-Work-barriers som er betegnelsen som benyttes på engelsk.

Hva inspirerte deg til å forske på dette feltet?

Arbeid og helse er et tema jeg brenner for. Dette er et felt som jeg opplever er svært meningsfullt på individnivå og viktig for samfunnet som helhet. Jeg har bakgrunn som psykolog med spesialisering i klinisk arbeidspsykologi. Det å få bidra til å gjøre tjenestene til sykemeldte bedre er noe av det som har inspirert meg.

Hva er de viktigste funnene dine så langt, og var det noen av funnene som overasket deg?

Langtidssykemeldte erfarer en rekke barrierer for retur til arbeid som strekker seg utover deres helserelaterte fungering. Dette gjelder blant annet miljøbarrierer knyttet til helsetjenester og nav-systemet, aktivitetsbarrierer, og personlige barrierer. Noe som har overrasket meg er at det kan se ut til, at det ikke er så store forskjeller mellom hvilke barrierer langtidssykemeldte med høyere og lavere utdanningsnivå opplever. Forskning er som kjent langsomme prosesser og denne overraskelsen er å regne som preliminære funn enda.

På hvilken måte kan resultatene brukes i praksis?

Både på individnivå og på samfunnsnivå er det viktig å få en god oversikt over barrierene for å bedre kunne skreddersy prosessen med å returnere til arbeid samt tjenester for langtidssykemeldte.

På hvilken måte kan resultatene supplere eller utfordre eksisterende kunnskap innen feltet?

Resultatene så langt understøtter behovet for et bredere perspektiv på indentifisering av barrierer for langtidssykemeldte. Tidligere forskning på feltet har ofte fokusert på spesifikke diagnosegrupper og retur til arbeid. Etter hvert har det også vokst frem et perspektiv på å se nærmere på potensielle fellesfaktorer på tvers av diagnosegrupper. Våre resultater er et supplement til denne tilnærmingen.

Har du noen råd til andre som vurderer å forske på dette feltet?

Langtidssykefravær og retur til arbeid er et veldig meningsfylt fagfelt som berører mange og som det trengs videre forskning på. For å forske innen dette feltet er det også viktig å anerkjenne at bildet er sammensatt og komplekst, noe som gjør det ekstra spennende å forske på